Hei igjen

Onsdag 3.12.08 var hele klassen på Det Norske Teatret for å se "Jungelboka". En tid  i forveien hadde klassen vært på workshop og hørt en del ting, dette var ikke jeg med på, så derfor komme jeg bare til å skrive hva jeg synes om selve forestillingen.

"Jungelboka" er jo fra den kjente Disneyfilmen "Jungelboken". Dette var et ganske greit stykke sett fra min side. Åpningsnummeret var fint med god musikk og masse gode innslag nå og da. Lyden var ikke det beste jeg har vært med på, så noe virket litt uprofosjonelt.

Handlingen i stykket var meget bra, og jeg må si at jeg hadde en ganske fin stund der jeg satt. Det som løftet forestillingen noen hakk høyere var Dansefeber-vinner fra 2006; Adil. Han var knallbra med kjempebra dansing og glimrende skuespillertalent.

Ellers så var det ikke så ekstremt bra skuespilling med noen få unntak. Dansingen var stort sett bra, mens musikk og sang kunne vært bedre. Hele stykket foregikk på nynorsk, noe som funket meget bra. Selv om det ikke var alle som hadde dialekt, de som hadde dialekt hadde litt blandingsdialekt som til tider var litt småirriterende.

Alt i alt en helt grei forestilling som passer for barn fra rundt 11 år og opp til pensjonistalderen.

Lenke til Det Norske Teatret finner du HER

Første bilde er hentet HERFRA

Filmen er hentet HERFRA

Her er en liten trailer fra stykket.

Mikronovelle

Hei igjen.

Denne gangen skal jeg si min mening om denne mikro novellen, og skrive min egen.

Jeg synes ikke så veldig mye om denne type novelle, grunnen til det er at spenningen rett og slett blir borte. Greit nok at det kan være en fin novelle som kan si mange ord, men det er ikke alle som har fantasi nok å tenke seg frem til hva som kan være resten, eller hva som kan ha skjedd tidligere. 

Altså, en mikro novelle kan være kort og fin, men den passer ikke til alle. For meg så passer det altså ikke å lese en slik novelle. Jeg får liksom ikke så mye ut av en slik mikro novelle som jeg får ut av en vanlig novelle.

Her er min mikro novelle; "Var jeg deg, ville jeg sluttet"

For å skjønne denne novellen er man nødt til å se på bildet, bildet fremhever deg novellen sier og gjør den forståelig.

Bokanmeldelse: "Frelseren" av Jo Nesbø

”Frelseren”:

”Frelseren” er Jo Nesbøs sjette bok om politimannen Harry Hole. Den starter med at en 14-årig gammel jente blir voldtatt på en sommerleir for Frelsesarmeen. Den stygge tildragelsen skjer 12 år før nåtidshandlingen.
Man får verken vite hvem offeret er eller hvem overgriperen er før på slutten av boken, men etter hvert dukket det opp flere kandidater til begge rollene.
På samme tid som dette skjer er det full krig i Jugoslavia. En kroatisk gutt som får kallenavnet Den Lille Frelseren setter 12 serbiske tankser ut av spill. Dette er en av personene man følger gjennom hele boken, etter hvert kjent som Christo Stankic, ikke hans egentlig navn, men dekknavnet hans.

Så er vi tilbake i nåtiden da en soldat i Frelsesarmeen blir drept på en konsert holdt av Frelsesarmeen, på Egertorget i Oslo. Gjerningsmannen forsvinner i folkemengden. Han har en fordel, nemlig at han har tilegnet seg egenskapen å kunne forandre ansiktets struktur ved hjelp av en del ukjente muskler folk flest ikke vet om at de har.
Etter at jobben var gjort skulle han ta neste fly tilbake til Zagreb, men på grunn av kraftig snøvær blir flyet forsinket til neste dag. Det var da han så i en avis at han hadde drept feil mann.

Politietterforskningen foregår for det meste i frelsesarmémiljø. Det er tydelig at Jo Nesbø har satt seg grundig inn i akkurat denne delen.
Her forklares alt fra arbeiderne i Frelsesarmeens rang, til hva de gjør på fritiden.

Harry Hole, som fortsatt er førstebetjent, prøver så godt han kan å fortsatt være avholds. Noe han ikke forblir ut boken. Han får ny sjef, og med sine meninger og tanker er det ikke rart at han kommer på kant med den nye sjefen med en gang. Men Harry Hole er kald nok til å ikke la det gå utover etterforskningen og den nye sjefen synes etter hvert at Harry Hole er en førsteklasses etterforsker.

Saken blir løst av Harry Hole ganske sent i boken, men det er bare Harry selv som vet akkurat hva som skjedde. Informasjonen som blir gitt underveis gir mange kandidater til hvem som drepte hvem, men ikke nok til å vite akkurat hvem. Det er det som gjør boken så forrykende spennende og vanskelig å legge fra seg.
Da jeg var ferdig med boken føltes det som om jeg hadde sett en mange timers film om førstebetjent Harry Hole som løser de mest utrolige saker.

Denne sangen har jeg med fordi det er av Jo Nesbø sitt band; Di Derre, hvor Nesbø selv er vokalist

Hola! Mitt navn er Knut Hakon, og jeg er en ullsokk.

Nå er det bloggtid, noe som jeg synes er helt på jordet! Neida, dette kan bli morosamt dette her.

Vi har fått som oppgave i norsken å skrive blogg, noe som er helt nytt for meg. Har en kompis som skriver blogg om hverdagen sin. Jeg har lest noe av det han har skrevet og det er til stor inspirasjon for meg som aldri har drevet med bloggskriving. Dette er ikke noe jeg hadde gjort frvillig, men ettersom det er et skoleprosjekt så må jeg nesten gjøre dette her. Innleggene skal være fagrelaterte og temaene kan være så mangt. Noe seriøst som læreren vår skal kommentere og rette på. Ettersom det er en skolerelatert blogg så kommer jeg til å måtte skrive så grammatisk korrekt som mulig. Altså ikke mye smilefjes og ord og tegn som <3,>

Til tross for at det er et skoleprosjekt så kan dette bli interessant og lærerikt. Om jeg ser frem til det ? Ehh, nei! Om jeg gleder meg til det ? Så absolutt ikke! Kommer jeg til å sitte å skrive ned mer blogging enn nødvendig? Ikke på 1000 år! Så hvorfor gjør jeg dette ? Rett og slett fordi jeg MÅ! Skole skole skole = mas mas mas! Og litt lærerikt da, det skal de ha de folka som lærer oss ting. En trivelig gjeng må jeg si, både elevene og lærerne.

Nuvel, dette var alt. Takk for meg og vel hjem!

En ting til jeg kommer til å poste en sang jeg liker hver gang. Den kommer nok ikke til å ha noe med selve teksten å gjøre, men det kan vise litt om hva jeg liker og dermed fortelle litt om meg og min musikksmak.

Dagens sang er av bandet Brand New; The Quiet Things That No One Ever Knows